"Stalk en politiker" - Knut Arild Hareide

2017 er et valgår. Et nytt Storting skal velges og det er vi som er med på å bestemme hvordan makteliten vår skal se ut de neste fire årene. Valgkampen handler like mye om retorikk som å ha den beste politikken. Under valgkampen har jeg "stalket" den som er mest opptatt av retorikk av dem alle, nemlig Knut Aril Hareide. Klarer han å overbevise folket?

Fornuften er selve kjernen i det politiske. Politikere er nødt til å konstant appellere til fornuften vår og argumentere for hvorfor deres synspunkt er mest fornuftig. Under valgkampen 2017 har Knut Arild Hareide vist seg godt under debattene. I følge mange medier, vant han debatten mot Siv Jensen under partilederdebatten på NRK. Måten han gjorde dette på, var å komme med relevant fakta som underbygger argumentene sine. Han sa blant annet at «det er slik at vi skaper et bilde av at det bare er muslimer som kommer. Det er feil. Akkurat nå, ifølge levekostnadsundersøkelsen, er litt under halvparten muslimer. Det er nesten like mange kristne som kommer til Norge» Her styrker Knut Aril Hareide sitt eget logos ved å referere til levekostnadsundersøken. I en debatt tidligere i år diskuterte de ulike partiene arbeidsledigheten i Norge. Knut Aril Hareide sa at hvis man stemmer KRF stemmer man for å redusere gruppa som trenger offentlig støtte. Til slutt underbygde han argumentene sine med dette: "700 000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet fordi de sliter med helsen og trenger offentlig støtte". Tall som dette får enhver bakoversveis av og vi skjønner at dette høye tallet må ned. Han appellerer til fornuften vår og dette argumentet styrker Hareide sin logos. 

I tillegg til å ha statistikk og argumenter i orden, er politikeren fra KRF flink til å bruke andre retoriske virkemidler. Humor er noe Hareide bruker flittig, og fikk flere til å trekke på smilebåndet da debatten fra Arendalsuka ble spilt i klasserommet. Han har selvironi når det kommer til hans bakgrunn i et kristent hjem. "Selv har jeg en fordel under Listhaug sine taler. Med min bedehusbakgrunn skjønner jeg ikke et ord hun sier". Under valgkampen har han brukt sosiale medier som en måte å komme nærmere folket. I en kortfilm "chatter" Knut Aril Hareide med Erna, der alle K-ene er fjerna. I underteksten står det "Kanskje ikke så lurt å fjerne K-en". I tillegg til å spille på humor, appellerer Hareide til folkets følelser. I den samme debatten som nevnt ovenfor, spør han Siv Jensen: «Skal vi møte disse menneskene med mistillit eller med tillit? Skal vi bygge broer eller skal vi bygge murer?» Her prøver Knut Aril å vekke medlidenhet hos folket. I tillegg vekker han sinne hos folket. Sinne ovenfor de partiene som «bygger murer» i møte med innvandrerne.

Noe av det viktigste for en politiker er å bli trodd på. At folk har tillitt til deg er avgjørende for å skaffe seg stemmer. Knut Aril Hareide, som kristen, har et sterkt innledende etos hos mange. Folket vet hvilke verdier han står for. Måten Hareide styrker sitt eget etos, gjør han ved å være en av folket. Han besøker gårder, eldrehjem og han legger ut bilde av han sammen med barna sine på Facebook. Dette skaper et bilde av han som folket forbinder med noe positivt. Han framstår intim, personlig og engasjert – han er autentisk. Et annet eksempel på at Knut Aril Hareide er god på retorikk, er da han dro inn Angela Merkel i sin appell i debatt med Siv Jensen. Han refererte til riksrådskansleren i Tyskland, en som har mye respekt og anerkjennelse. Dette steget gjorde at hennes troverdighet ble flyttet over til den norske politikeren. Det skjedde en etosoverføring fra Angela Merkel til Knut Aril Hareide.

Men hva skjer med troverdigheten til Hareide hvis tallene og faktaene hans ikke stemmer. I debatten om arbeidsledighet, sa Hareide at 700 000 var utenfor arbeid. I et program på NRK, Faktasjekk, viser det seg at dette tallet var helt feil. Tallet som var korrekt å bruke var omlag 450 000. Folk vil oppleve at når en av landets mest omtalte og anerkjente politikere, bommer så totalt på tallene sine, mister man tilliten til vedkommende. Hans avledende etos blir svekket og folk vil stille seg spørsmål som: «Er alt han sier løgn?» Har alt han har gjort, som å besøke gårder, gamlehjem og være gjesteredaktør for nettavisen, vært forgjeves?  Etter NRK konfronterte Hareide, la han seg helt flat. Han innrømte at tallene hans var feil. Han avsluttet med å si "Poenget i talen hadde vært like godt om jeg hadde brukt riktige tall. Tallet 400 000 er også veldig høyt. Det er en stor politisk oppgave for de som skal styre landet". Mottakernes oppfatning av Knut Aril Hareide sin troverdighet etter denne uttalelsen er individuelt. Knut Aril Hareide sitt endelig etos kan styrkes, men det kan også hende at hos noen vil ikke dette rette opp troverdigheten hans.

Knut Aril Hareide har benyttet seg av mange retoriske virkemidler. Han appellerer til fornuften og hjernen vår, samtidig som han vekker følelser hos folket. Han benytter seg av sosiale medier og følger «den retoriske boka» til punkt og prikke. Om dette er riktig måte å kjøre valgkampen sin er opp til hver enkelt å bedømme.