NORSK: "Karens jul" og "Jeg ser"

"Karens jul"

1. "Karens jul" skiller seg fra de tekstene som ble skrevet i realismen, fordi teksten legger vekt på fattigdom og livets mørkeste sider. I realismen la de vekt på borgerens problemer innad i familien etc. "Karens jul" er deterministisk, som betyr at hvis man blir født i fattigdom, kan man ikke gjøre noe for å komme ut av det. Det som er typisk for realismen er at enkeltindividet har fri vilje og mange valgmuligheter. Den siste forskjellen mellom "Karens jul" og teksten i realismen, er at Karen er en tragisk karakter som er styrt av skjebnen, mens i realismen hadde ofte hovedpersonen tydelige personlighetstrekk og var "typete".

2. A) Karakteristiske trekk ved språket i replikkene mellom Karen og konstabelen:

• Karen har dialekt, og snakker mindre "pent" enn konstabelen
• Konstabelen har et formelt språk i starten, men snakker mer dialekt utover i fortellingen.
• Konstabelen sier "De" og "Dere" i starten, men sier "jenta mi" utover i teksten.

 B) Måten Karen snakker på, viser at hun har en lav sosial status.  Konstabelen er en kald og streng mann. Han blir mildere utover i teksten. Det kan man se på at han begynner å kalle Karen for "jenta mi". I tillegg slutter han å snakke så "pent", som viser at han snakker til Karen som at de er på samme nivå. Han blir mer menneskelig.

3. "Karens jul" er en naturalistisk novelle, der formålet er å gjengi de mørke sidene i virkeligheten slik som de er. Selv om det ikke er noe tydelig konflikt, så kan "Karens jul" oppfattes som samfunnskritisk. Den skildrer forholdet mellom rik og fattig, og hvordan overklassen oppfører seg mot de som har lavere sosial status. Novellen kan også være aktuell i dag. Er de "rike" i dag villige til å låne bort deler av huset vårt til fattige eller flyktninger? Vi gir gjerne penger, men mange i overklassen i samfunnet i dag vil ha de med lavere sosial status på "avstand". Amalie Skram fikk godt fram utviklingen hos konstabelen. Budskapet hennes kan være at synet vårt på de fattige må endres. Selv om konstabelen lot Karen bo i skuret, gjorde han ikke nok for at hun skulle overleve. 

"Jeg ser"

1. Den hvite himmel kan assosieres med noe fredfullt og positivt. Den blodige solen er derimot noe negativt, og skaper en ekkel stemning.  Sigmund beskriver en moderne verden, med høye hus og tusen vinduer. Utover i diktet blir det en mer dyster stemning. Dette kommer av at han skriver "solen ble borte", "de gråblå skyer blir tunge". En verden han ikke føler seg hjemme i.

2. Likheter mellom "Hjernen er alene" og "jeg ser" er at det er to stykker som føler seg fremmed i den verden de lever i. De føler seg alene.

4. Diktet "jeg ser" har frie vers, men det er selv om en stram komposisjon. Første strofe består av tre verselinjer, andre strofe består av to verselinjer og tredje verselinje består av ett verselinje. Dette gjentar seg igjen, altså en 3-2-1 komposisjon. Slutten skiller seg ut. Det blir også brukt gjentakelser og kontraster. "Jeg ser" og "Dette er" blir gjentatt. Det er også en stor kontrast mellom Jeg-personen og menneskene på kloden. Jeg får inntrykk av at Jeg-personen er ensom og forvirret, mens menneskene på jorden er smilende og  velkledde

5."Jeg ser" er et nyromantisk dikt fordi Jeg-personen er et fremmet individ, altså "outsideren", som føler seg fremmedgjort på jorda. Diktet handler om individets indre virkelighet, følelser og sterke opplevelser. I tillegg handler det om at det moderne ødelegger for det naturlige. Jeg-personen føler seg ikke hjemme i verden.