HISTORIE: Opplysningstid og revolusjoner

Ca. 1700-1850

Husker du s 12 - 38

Opplysningstidens ideer 

1. Framskrittstanken går ut på at det er morgendagen som er viktig og tanken om å forandre samfunnet er sentral.
2. Francis Bacon mente at "kunnskap er makt". Gjennom vitenskap og teknologi skulle naturen kontrolleres og gjøres til menneskehetens tjener.
3. Fram til 1750-årene ble kunnskap spredt på en snever måte, hovedsakelig gjennom vitenskapelige selskaper. Der var det noen utvalgte eksperter som skrev på latin. Etter 1750 kom flere tekster ut på morsmålene, og publikummet ble større og større. Det kom også nye kanaler for å formidle kunnskap, som aviser og tidsskrifter. 
4. Naturrettstanken var en motstrøm til ideen om "kongen av guds nåde". Ideene bak denne tanken er hentet fra antikken og kunne ikke overprøves av noen myndighet.
5. John Lockes mente at alle var født like, og å sikre sitt eget liv og egen eiendom var viktig men også kostbart og krevende. Han mente at det beste var å etablere en styresmakt, slik at hver enkelt skulle passe på seg selv.

Den amerikanske revolusjon 

1. Årsaken til kolonienes misnøye med myndighetene i Storbritannia var at de vedtok en rekke nye skatter og avgifter for koloniene.
2. Resonnementet i uavhengighetserklæringen var at alle er født like og at alle individer har rettigheter. Amerikanerne ville være uavhengige fra Storbritannia fordi de mente at deres holdninger var motstridene.
3. Den amerikanske uavhengighetserklæringen skiller seg fra John Lockes politiske tenkning fordi uavhengighetserklæringen sier ingenting om at makten kunne trekkes tilbake dersom folket var misfornøyd med måten jobben ble utført på.
4. Hovedtanken i Jeffersons uavhengighetserklæring er at alle er født like, at alle har rettigheter, der retten til liv, frihet og streben er noen av de viktigste.
5. Hovedinnholdet i den amerikanske grunnloven var: stor grad av selvstyre, felles president, lovgivende forsamling og høyesterett, var bygd på naturrettstanken og hviler på folkeviljen. Makten var delt i tre: den utøvende, den lovgivende og den dømmende statsmakt.
   
   
   

Den franske revolusjon 

1. Det skjedde en stor endring i hvordan folket tenkte fra omkring 1770. Før 1770 var det Gud som sto i sentrum. Standssamfunnet var en naturlig ordning skapt av Gud, og hvis noen brøt kongens regler ble de hardt straffet.  Offentlig tortur og henrettelser foran store folkemengden var en hverdagslig ting. I 1770 ble det er mye mer humant syn på mennesker. Nå kom ideen om grunnleggende rettigheter til alle mennesker fram.
2. Reousseaus folkesuverenitetsprinsipp gikk ut på at makten i samfunnet utgår fra folket og enhver myndighet må styre på grunnlag av allmennviljen.
3. Sosiale: Rivalisering
   Økonomiske: Dårlig økonomi etter sjuårskrigen
   Klimatiske: uår, dårlig vær

Eneveldet faller 

1. De viktigste begivenhetene i revolusjonsåret 1789:

• Vinteren og våren: valgkamp
• Mai: stenderforsamling for første gang på 175 år
• 17 juni erklærte de seg som Frankrikes rettmessige nasjonalforsamling,
• 14. juli: tusenvis av demonstranter angrep fengselet Bastille
• 26.august: Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter ble vedtatt

2. De sentrale ideene i Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter har mye til felles med uavhengighetserklæringen og Rousseaus folkesuverenitetsprinsippet. Makten utgikk fra nasjonen, likhet for loven, medfødte rettigheten for loven, privat eiendomsrett og rettsikkerhet hos alle.
3. Jakobinerne var velutdannede medlemmer av tredjestanden. De kjempet for av avskaffe kongedømmet og erstatte det med en republikk. Jakobinerne fikk etter hvert kontrollen over de lokale styringsorganene i Paris og etter valget høsten 1791 kom de inn i nasjonalforsamlingen.
4. Bakgrunnen for direktoratets maktovertakelse i 1795 var Robespierres fall. Etter Robespierres fall ville ikke Frankrike ha nytt kongedømme, men heller ingen revolusjonær republikk basert på jakobinske prinsipper.

Napoleon blir keiser

1. Napoleon ryddet opp i det politiske kaoset fordi han stoppet et opprør mot revolusjonen i Sør-Frankrike, ledet Frankrike til seier mot Østerrike i Italia. Frankrike trengte en ny leder, en som ledet de i riktig retning.
2. Code Napoleon var en omfattende endring av fransk lovgiving og styringssystem. Noen av de viktigste elementene var likhet for loven, jødene fikk de samme borgerrettighetene som andre franskmenn.
3. Napoleon sørget for at Frankerrikets ære ble gjenreist ved at han vant mange slag, han la mange områder under seg og i tillegg innførte han Code Napoleon overalt i imperiet.
4. Årsakene til Napoleons fall var en mislykket tur til Moskva, der 400 000 soldater døde på hjemreisen. I tillegg tapte Napoleon et slag mot prøyssiske, russiske og østerrikske soldater. Han ble først forvist til en øy i Middelhavet, men han gjorde comeback. Dette lyktes han heller ikke med, og etter et til tapt slag ble han forvist til St.Helena.
5. Wienerkongressen og Europakonserten hadde som mål å få tilbake grensa og gjeninnføre den gamle kongeslekta.

Revolusjonens dønninger

1. Den direkte årsaken til revolusjonene i Latin-Amerika var da Napoleon invaderte Spania, sleit den spanske kongen med å ha kontroll på koloniveldet i vest. Etterkommere etter spanske innvandrere var lei av moderlandet/Spania sitt monopol på all handle og benyttet denne anledningen til å starte frigjøringskampen.
2. Det nye latinamerikanske ble nå styrt av en elite av godseiere og militære ledere med våpenmakt. Det ble nå et autoritært regime, der Bolivar var diktator.
3. Årsaken til revolusjonen i 1830 var at da Ludvik 18 ble konge, etterfulgt av Karl 10, ble det gamle regime innført. Bare den lille eliten fikk fordeler, parlamentet ble oppløst, stemmeretten ble innskrenket stemmeretten og hungersnød rammet Frankrike. I 1830 hadde folket fått nok.
   Årsaken til revolusjonen i 1848 var feilslåtte avlinger og sult. Monarkiet ble avviklet, og Frankrike fikk sin første republikk.
4. De viktigste politiske følgene av 1848-revolusjonen var demokratisering. Den nye grunnlover i 1851 gjorde Frankrike til et keiserdømme igjen, men fjernet også folkets mulighet til å påvirke politikken.