HISTORIE: Veien til selvstendighet, 1814

Redegjørelse for 1814

Veien til Norges selvstendighet i 1814 kan sees på som et resultat av mange politiske hendelser. 

Storbritannia og Frankrike var i krig, og Napoleon prøvde å svekke britisk økonomi ved å stenge alle havner for britiske skip, slik at ingen skulle kunne handle med fienden. Danmark-Norge og Sverige ble tvunget inn i Napoleonskrigen etter et angrep på den norsk flåten. Danmark-Norge tok fransk side, mens Sverige holdt med britene. Norge vant mot Sverige på grensa. Jean-Baptise Bernadotte var Napoleons general, og tok navnet Karl Johan da han ble konge over Sverige og etterhvert Norge. Kristian Fredrik var den danske kronprinsen, og ble sendt til Norge i 1813 av Fredrik 6. for å berge landet. Kielfreden i 1814 avsluttet Napoleonskrigen i Norden, og var en fredsavtale som regulerte forholdet mellom Sverige, Danmark og Norge. Fredrik 6. måtte gi fra seg Norge til Sverige i 1814, noe som fikk Kristian Fredrik og andre nordmenn til å kjempe tilbake for et demokrati og selvstyre i Norge. Mossekonvensjonen i 1814 var en avtale som avsluttet krigen mellom Sverige og Norge i 1814. Dette førte til at Norge fikk egen grunnlov, men de måtte likevel akseptere å dele konge med Sverige. Riksforsamlingen var den gruppen som møttes på Eidsvoll, og vedtok Norges grunnlov. Forslaget ble lagt fram 1.mai, mens den endelige grunnloven ble vedtatt 17.mai samme år.

Frihet i gave? 

Om Norge fikk friheten i gave eller ikke, er et spørsmål det finnes flere meninger om. Det er ikke til å stikke under en stol at 1814 var et resultat av politiske hendelser. Men nordmennene var ikke vare passive brikker i spillet, fordi de tok sjansen da det var et lite «smutthull». Nordmennene la inn støtet på riktig tidspunkt, og på den måten kan vi si at nordmennene var med på å skape sin egen frihet. Det var jo ikke slik at friheten ble servert på et sølvfat.