HISTORIE: 1814-1914

Kap 6: Husker du?

Side 127:

1. Hvorfor økte folketallet i Norge?
   Folketallet i Norge økte fordi dødeligheten sank, særlig barnedødeligheten. Dette var på grunn av bedre kosthold (mye poteter og sild), et mer effektivt jordbruk og større kunnskaper om helse.
2. Hvorfor utvandret mange nordmenn til Amerika?
   Befolkningsveksten førte til en overbefolkning av landsbygda, så folk flyttet til byene for å finne arbeid innen industri, tjeneste eller noen av de nye yrkene som vokste frem. Ikke alle fant lykken i byene, og reiste til Amerika fordi det var kjent som frihetens og mulighetens land. Kvekere dro dit for å skape et eget samfunn, andre dro for å få egen jord.
3. Hvilke teknologiske forbedringer skjedde innenfor fiske?
   Etter en kritisk nedgang i etterspørselen etter fisk i utlandet og kraftig prisfall, måtte det skje en omlegging og teknologisk forbedring for at næringen skulle overleve.  Det ble bygd større, motoriserte fiskefartøy som kunne følge sild og drive mer havfiske og oppfunnet en ny fangstmetode (bruk av snurpenot) som økte fangstvolumet.
4. Hvorfor ble trelast og skipsfart viktige næringer?
   Trelast ble en viktig næring fordi etterspørselen etter trelast økte og tollsatsen på eksportavgiften ble redusert. De tok i bruk dampdrevne maskiner så de trengte ikke lenger å ligge inntil fosser og veiene ble forbedret så det var enklere å frakte.
   Skipsfart ble en viktig næring fordi Norge ekspanderte handelsflåten sin på grunn av veksten i trelastnæringen. Etterhvert ble nye moderne dampskip tatt i bruk og de konkurrerte mot de gamle seilskipene.
5. Hvordan ble infrastrukturen forbedret?
   Antall kilometer med veier ble fordoblet, de første jernbanene ble åpnet, nye dampskip ble satt i rutetrafikk langs kysten, fyrvesenet ble utbygd og postvesenet ble forbedret. Mot slutten av 1800-tallet kom også de første telefonlinjene.
6. Når, hvor og hvordan begynte industrialiseringen?
   I 1840-årene vokste det fram fabrikker langs Akerselva i Kristiania og i utkanten av Bergen (Arna), Trondheim og Solbergelva ved Drammen. Tekstilindustri med spinnerier og veverier ble etablert, og vannkraften fra elvene ble brukt til å drive maskinene. Maskiner, bruksanvisninger og fagfolk ble hentet fra Storbritannia på starten for å hjelpe til med å komme i gang.
7. Hva menes med det store hamskiftet, og hvilke forhold drev dette fram?
   Det store hamskiftet er en metafor for å skildre de store økonomiske, sosiale og kulturelle endringsprosessene i det norske bondesamfunnet fra midten av 1800-tallet. Årsaker til dette var at flere mennesker forlot landsbygda for å dra til byen eller Amerika, utbyggingen av jernbanen og dampskipsruter som gjorde det lettere å importere, industrialiseringen av maskiner til jordbruk, endringer i produksjonsmåter, utskriftningslover for jordfordeling og opprettingen av landbruksskoler som ga større kunnskaper.
8. På hvilke områder ble kvinners rettigheter forbedret?
   På starten av 1800-tallet var det ingen likhet mellom menn og kvinner. Kvinner kunne ikke bestemme over verdiene og eiendelene hun hadde brakt med seg inn i ekteskapene. Ugifte kvinner hadde faren som verge. På midten av  1800-tallet ble det en forbedring for kvinnene. De fikk nå lik arverett som det motsatte kjønn. De ugifte fikk rett på egen inntekt og eiendom. De gifte ble fortsatt sett på som umyndige. Det var ikke før i 1888 dette ble endret. Gifte kvinner fikk råderett over inntekt og eiendom som ugifte kvinner. Offentlig prostitusjon ble avskaffet i 1887, etter en debatt om at gifte menn kunne benytte seg av prostituerte.

Side 133:

1. Hva menes med nasjonsbygging?
   Nasjonsbyggingen på 1800-tallet var en nasjonal bevisstgjøring. Nasjonsbygging er en prosess fra å være en stat til å bli en nasjon, der befolkningen føler et nasjonalt fellesskap med hverandre.

2. Hvordan foregikk nasjonsbyggingen?
   Utover på 1800-tallet ble følelsen av å tilhøre et nasjonalt fellesskap sterkere og bredere. Dette kom til utrykk gjennom litteratur, kunst, folkemusikk, språkvitenskap og historieforskning. Verneplikt i militæret og et eget skriftspråk var viktige faktorer for å styrke nasjonalfølelsen. “Forbedring av skolevesenet og utvidelsen av fagkretsen med historie og geografi gjorde at elevene nærmeste ble opplært i det å være norsk”

3. Hva menes med fornorskningspolitikken, og hvilke årsaker lå bak den?
   Fornorskningspolitikken var en politikk der målet var å få minoritetsmiljøer til å snakke, skrive og leve som andre nordmenn. Årsaken var for å samle befolkningen. Nasjonsbyggingen gikk ut på etnisitet, altså at nordmenn skulle ha de samme historiske, språklige og kulturelle røttene. Tanken var at den beste måten å få til et fellesskap på, var å endre de som hadde en annen etnisitet, til å få lik som resten.
4. Hvilke konsekvenser fikk fornorskningspolitikken for minoritetene i landet?
   Fornorskningspolitikken fikk store konsekvenser for minoritetene i landet. Forholdet mellom minoritetene, som samer, kvener, skogfinner, romani - og romfolket tilspisset seg, fordi minoritetene følte deres tradisjoner og kultur ble oppslukt av det norske. Noen opplevde skam knyttet rundt sin etnisitet, og valgte derfor å ta avstand til den. Dette kan man se eksempel av i “Sameblod”.

Side 150:

1. Uttrykket embetsstaten betyr at embetsmennene hadde en dominerende posisjon i når det gjaldt styringen av landet. I den første tiden etter grunnloven kom i  1814 var nesten alle viktige stillinger i Norge fylt av embetsmenn. Embetsmennene ble valgt av kongen, og kunne også bare bli sagt opp av ham. Embetsmennene hadde universitetsutdanning og hadde stillinger som statsråder, amtmenn, dommere, prester og høyere offiserer. De utgjorde den største og mest dominerende gruppa på Stortinget.

2. Kong Karl Johan prøvde å svekke makten til Stortinget ved å foreslå at Stortinget skulle møtes sjeldnere, bare hvert 5. år. Han ønsket seg i tillegg absolutt veto, slik at han kunne nekte å underskrive alle reglene han ikke likte. (Hvis de virkelig ville kunne embetsmennene komme rundt kongens veto, og han hadde bare rett til å nekte å underskrive 2 lover i året). Karl Johan ville også ha retten til å oppløse Stortinget og skrive ut nyvalg. Stortinget avslo disse endringsforslagene.

3. Motkulturene var kulturer og religioner som oppsto som en reaksjon mot det elitepregede styret i Norge. Lekmannsbevegelsen er et eksempel på en slik motkultur. En lekmann er en predikant uten presteutdannelse. Lekmannsbevegelsen tok avstand fra blant annet alkohol og tobakk. Motkulturene skapte sosiale fellesskap og ga vanlige mennesker erfaring i organisasjoner.
4. Bøndene ble sterkere og mer representert i politikken fordi de ble opplyst om at de ikke kom til å få bedre kår så lenge embetsmennene hadde flertall på Stortinget. En viktig forkjemper for å få flere bønder inn på Stortinget var John Neergaard, som selv var både bonde og Stortingsrepresentant. Han skrev boken “En Odelsmann Tanker om Norges nærværende Forfatning”.  Bøndene ønsket større lokalt selvstyre, det lyktes de med i 1937. det førte til at mange flere fikk erfaring fra lokalpolitikken, og derfor etterhvert turte å prøve seg i rikspolitikken.
5. Statsrådssaken gikk ut på uenigheten om hvilken makt statsrådet skulle ha overfor stortingsrepresentantene. Uenigheten om vetorett gikk ut på hvilken rett kongen hadde til å avvise grunnlovsendringer.
6. Tiden etter 1884 kalles et politisk systemskifte fordi det skjedde mange politiske endringer i Norge. Etter riksrettsdommen ble det vedtatt at statsrådene fikk møterett og møteplikt i stortinget. Kongen kunne ikke lenger utpeke en regjering uavhengig av stortinget, slik at Stortinget og statsrådene kunne samarbeide. Under striden om statsrådenes adgang til stortinget begynte partene å kalle seg en vestre side og en høyreside.
7. Arbeiderpartiet ble stiftet i 1887 i Arendal. Sakene som var viktige for partiet var allmenn stemmerett, åtte timers arbeidsdag og generelt bedre forhold for arbeiderne.
8. Det ble innført allmenn stemmerett for kvinner og menn i 1914.
9. Unionsbruddet med Sverige ble utløst av utenrikspolitikken, som Sverige og Norge delte, men Sverige førte. Norge ønsket et eget konsultatvesen, særlig Venstre, men Sverige truet med krig. Forholdet ble anspent, men forhandlingene med Sverige skjedde til slutt.
10. Den første folkeavstemningen i 1905 gikk ut på om man skulle fortsette å være i union med Sverige. Her ble resultatet et soleklart nei. Den andre folkeavstemningen handlet om styreformen i Norge, skulle vi fortsette å være monarki? Her ble svaret ja til at nordmennene ønsket prins Carl som norsk konge.