NORSK: Peer Gynt og Gengangeren

Peer Gynt er et stykke, skrevet av Henrik Ibsen i 1867. Peer Gynt er et av idèdramaene til Ibsen, og inneholder fantastiske scener, er basert på sagnstoff, folketro og eventyrmotiver. Stykket handler om hvordan det går med Peer Gynt, etter han lyver om alt og gjør det han vil. I denne tragedien finner vi en forelsket Peer Gynt, som tar til takke med brennevinen når Solveig velger å høre på ryktene om han. Etter dette stikker han av med Ingrid, som skal gifte seg, og drar til fjells med henne. Etter en natt med henne, velger han henne bort. Det er Solveig han vil ha. Etter en Peer har slått seg til ro på fjellet og bygget seg en hytte, kommer Solveig. Men Peer Gynt blir tvunget til å "gå utenom", og forlater Solveig. Etter mange år i utlandet, vender han tilbake til Norge og Solveig som en mislykket, ulykkelig mann. Ibsen tok et oppgjør med noe han mente var typisk en nordmann. Å være seg selv helt ut og "gå utenom" normene.

Gengangeren er et av Henrik Ibsens realistisk samtidsdrama. Dramaet har få roller og det foregår på et kort tidsrom. Helene Alving er enke, og skal åpne et barnehjem i mannen sin ære. Underveis viser det seg at forholdet deres ikke var så bra, og Helene hadde tidligere forlatt mannen sin til fordel for pastor Manders. Han hadde umiddelbart sent henne tilbake, og måtte leve et ulykkelig liv med han. Sønnen til Helene, Osvald, kommer hjem til vinteren, og tjenestepiken Regine er også tilstede. Det kommer fram at Regine er egentlig datteren til Alving og Osvald er egentlig sønnen til pastor Manders. Stykket tar for seg utroskap og kjønnssykdommer og er det mest kontroversielle stykket til Ibsen. 

Hvis jeg måtte velge mellom Peer Gynt og Gengangeren, hadde jeg valgt Gengangeren. Jeg synes stykket virket interessant og aktuelt i dag. Siden temaene Ibsen tok opp, var så uvanlig og kontroversielt med den tiden han levde i, hadde det vært spennende å se hvordan han framstilte det i dramaet. I et dukkehjem frigjorde Nora seg fra Torvald, og var en sterk, modig kvinne som sto for seg og sitt. I Gengangeren virker det som at Helene ikke turte å være så sta, siden hun gikk tilbake til mannen sin. Hun visste hva hva og hvem hun ville ha, men pastor Manders var så opptatt av samfunnets normer og andres meninger.