HISTORIE: Nasjonalisme

Nasjonalisme kan være flere ting. Det kan være en følelse av tilhørighet til landet sitt. Det kan også være en politisk ideologi. Nasjonalisme kan være moderat og ekstrem. En mer ekstrem retning innenfor nasjonalismen er sjåvinisme, som står for at statsborgerskap bare skal gis ut til barn med foreldre med samme statsborgerskap. Sjåvinistene og de radikale nasjonalistiske partiene er imot innvandring og fra andre kulturområder.

Nasjonalismen som politisk ideologi som bygger på tanken om at folk skal bestemme over dannelsen av sin egen stat og følelsen av tilhørighet til nasjonen sin.

Patriotisme er en moderat form av nasjonalisme, der følelsen at stolthet, kjærlighet og tilhørighet til eget land er sentralt.

Sjåvinisme er en ekstrem form for nasjonalisme, der hovedtanken baserer seg på ar Norge er bedre enn andre land.

En nasjon er en gruppe som har en del kulturelle fellestrekk.

1.       «Nasjonalstat, statsdannelse hvor befolkningen helt eller i det vesentlige utgjør én nasjon, altså en språklig, kulturell og historisk enhet»

«Demos-nasjonalismen inkluderer alle som støtter staten uansett språk, kultur eller hudfarge. Etnos-nasjonalistene hevder at folk med samme språk og kultur har rett til å danne en nasjonalstat.» (Cappelen Damm, 2008)

2.      Noen steder førte nasjonalismen folket sammen, som for eksempel Italia på 1800-tallet. Andre steder førte nasjonalismen til uro og revolusjoner.